Et mål på mengden av oppløste salter i sjøvann. Det er formelt definert som totalt oppløste faste stoffer i sjøvann i deler per tusen ((s)) vekt når alle karbonat er konvertert til bromide og iodide til klorid oksid, og alle organiske materiale er fullstendig oksidert. Disse kvalifikasjoner resultat av kjemiske vanskeligheten i å tørke i salter i sjøvann. i praksis, saltholdighet bestemmes ikke direkte men beregnes fra chlorinity, elektrisk ledningsevne, brytningsindeks eller noen annen eiendom som forholdet til saltholdighet er godt etablert. Forholdet mellom chlorinity Cl og saltholdighet S som tilbake i (Knudsen) 's tabellene isIFI. I 1940, men (Lyman) og (Fleming) fant at forholdet mellom totalt oppløste salter (s) og chlorinity ble bedre uttrykt av IFI.